søndag 4. desember 2011

Kottabos - en selskapslek fra antikkens Sicilia

Til alle tider har man hatt en forkjærlighet for ulike typer selskapsleker, selv om det ser ut til å være noe på vikende front i våre dager. Antikkens grekere var iallfall svært glade i ulike leker og en spesielt populær gren var kottabos, eller presisjonskasting av vinslanter.

Denne spesielle leken oppstod på Sicilia, om kildene våre har rett. Vi siterer fra Kritias elegi:
Kottabosen kommer fra sicilianernes land
Et ærefullt påfunn vær sikker!
Vi setter opp mål å skyte på
med vinbegerets slantene nårenn vi drikker

Kottabos nevnes aller først av lyrikeren Anakreon på midten av 500-tallet. Han var en slags omreisende hoffpoet, og skal ha residert både hos tyrannen Polykrates på Samos og seinere hos peisistratidene i Athen. Etter det er selskapsleken nevnt av mange greske forfattere og gjengitt på vaser, drikkeskåler og vegger, og må ha vært svært populært. De beste kottabosspillerne er nærmest å regne som toppidrettsutøvere! Kanskje vi best kan sammenligne sporten med dart. Det er imidlertid hos Athenaios' Deipnosofistai (Sofister til bords, bok 15) at vi finner den mest utførlige beskrivelse av denne skikken.
Som vi ser av dette veggmaleriet fra en grav i den greske byen Paestum (datert til omkring 480 fvt.), så lå deltagerne på løybenker. Når man vel hadde drukket sin vin, lot man en slant være igjen i drikkeskålen (kylix). Så, i liggende stilling, vippet man drikkeskålen i rett stilling og sendte avgårde slanten, mens man sa navnet til kjærsten sin, får vi høre. Noen antikke kilder mener sicilianerne kalte slanten for latax, andre at det var et begrep for lyden kastingen medførte. Uansett; man siktet på og skulle forsøke å treffe en liten skive (plastinx) som var plassert øverst på en stang av bronse (kottabon) som stod på en fot midt på gulvet, slik vi ser på denne skissen av en keramikkvase. Traff man skiven, ville den ramle ned på en en større skive av bronseblikk (manés) og lage en herlig gonggonglyd, som igjen forhåpentligvis utløste både jubel og tilropet "Kottabeia!" fra forsamlingen. Athenaios forteller at sicilianerne var så opptatt av dette at de bygde egne lokaler spesialdesignet for kottabos.
Det var dessuten noe amorøst over kottabos, for det er stadige referanser til at dette spillet er forbundet med erotikk og sensualitet. Og den høye lyden av stadige kottaboser vekker melodier så kjære av Afrodite i hvert et hus, som Euripides forteller. Det fantes en rekke varianter av spillet, forteller Athenaios, så den som vil prøve presisjonskast med vinslanter, er det egentlig fritt fram. Skikken forsvant øyensynlig i romersk tid, av grunner vi bare kan spekulere på, men kanskje hadde det noe med hele konseptet rundt et symposion å gjøre, eller rett og slett en overgang til andre drikkebeger.

Dagens anbefaling må selvsagt bli en etnisk sicilianer, men på ingen måte en man bør kaste fordi den er dårlig. Nei, her skal vi velge en kjærlighetsrød vin med så flott konsistens at det er mulig å svinge en formfullendt slant i bånn av et glass og prøve seg på et presisjonskast. Dagens vin er Benanti Rosso di Verzella (kr. 183,50). En utmerket og særpreget Etna Rosso fra nordsiden av vulkanen, laget på to nerellodruer (mascalese og capuccio). Den bør være vant med skiftende omgivelser og at ting slynges ut fra tid til annen. Om du er av dem som sikter med annet enn vin og faktisk har vilt i frysen, er dette en super match. Uansett en vin verdig et antikt symposion og en etikett verdig en moderne begersvinger.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar