tirsdag 10. januar 2012

Hannibal og vin til enhver sak

Hannibal ad portas (”Hannibal ved portene!”), er et stående utsagn fra romersk tid, som gir uttrykk for den forvirring, frykt og beven som etterfulgte Hannibals marsj over Alpene og de katastrofenederlag han påførte ulike romerske hærer, særlig i begynnelsen av den andre puniske krigen (218-202 fvt). Hannibal ble valgt som leder for de karthagiske styrkene i Spania i en alder av 26 år. Han var sønn av den berømte generalen Hamilkar Barka, og var utvilsomt, som sin far, et militært geni og en fantastisk motivator og leder. Han herjet på romersk jord i 15 år og de taktiske triumfer over romerne i slaget ved Trasimenersjøen og Cannae er studert og genierklært av generaler og militærtaktikere i all ettertid. Men bare ved én anledning, i 211 fvt., stod han faktisk tett ved Romas bymurer - uten å angripe byen.

Her skal vi dog ikke skrive om Hannibals militære seire, men konsentrere oss om noen morsomme historier om bruk av vin. Soldatene hans hadde selvsagt med seg vin på turen over Alpene. Bare tanken på en slik strabasiøs ferd uten en klunk i ny og ned ville vel være for tøff. Men selv der måtte soldatene rennonsere, for vinen ble brukt til veiarbeid forteller Livius (21.37)! Da Hannibals følge stod overfor en stupbratt skrent de ikke greide å forsere, satte man i gang med regelrett veibygging. Man brøt fjell! Ved å lage et digert bål over klippen fikk man steinen varm og helte så vin over for at den også skulle bli porøs - og slik kunne man hugge ut en farbar trasé og komme seg videre. Mang en fjellstø kar har vel måttet se seg beseiret av varme og vin, så Alpene har ingenting å skamme seg for. Soldatene til Hannibal måtte imidlertid fortsette tørste.

Den neste litt rare episoden vi skal ta med oss er hentet fra Polybios (3.88.1). Han forteller nemlig at Hannibal badet hestene i gammel vin for å befri dem fra kløe og andre ubehageligheter når de var vel kommet fram til Apulia. Vi får håpe det ikke var god årgangsvin.

Men det ble til slutt en skvett eller to til Hannibals menn også. Og det ble også deres bane, om man vil følge Livius. Da Hannibal trengte et logistisk senter og en trygg havn, tok han kontroll over Capua. Capua var et velstående oskisk sentrum rett ved noen av antikkens mest berømte vinmarker - ager falernus - og, som Hannibal hadde forutsett, stadig vekk en by med stolthet og selvstendighetstrang. Overbevist om at romerne ikke kunne beskytte byen, overga de seg og Hannibal fikk dermed et brohode i Campania. Hannibals hær tok vinterkvarter i Capua i 215. (Statuen øverst er funnet i Capua, men man er usikker på om den faktisk forestiller Hannibal.) Her fikk for første gang på flere år soldatene en seng og litt dagligliv. Slikt kan føre galt av sted. Ifølge Livius (23.18) ble det fine krigsmaskineriet ødelagt av dette: ”Søvn og vin, store middager og prostituerte, bad og det daglig å vende seg mer og mer til behagelig lediggang; så svekket ble både kropp og sinn, at etterpå var det fortidens seire og ikke militær styrke som beskyttet dem". Med dramatisk blekk legger han til at "Capua var Hannibals Cannae", med referanse til det romerske katastrofenederlaget i 216.

Vi velger oss denne gangen derfor en alldeles super vin som også starter sitt eventyr i Alpene og går sin seiersgang over hele verden: St. Michele Appiano Sanct Valentin Sauvignon (2009; kr. 273,50), fra Südtirol/Alto Adige. Den bryter fjell og fjerner kløe, og så er den utmerket også til lediggang eller om Hannibal står ved porten. Om du stadig vekk holder fast ved nyttårsforsettet om å legge av noen kilo og setter en god salat med mye smak på bordet, så vil denne også gjerne slå følge. Rett og slett en fabelaktig cru-vin fra en av Italias beste ønologer, Hans Terzer - intet militært geni, tror jeg, men en verdensmester på sauvignon blanc.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar